Øvingsoppgaver i samfunnsfag
Nærmiljøet
Oppgavesettet inneholder en felles oppgave (oppgave 1), og en oppgave med 2 vanskelighetsgrader: 1 (lettest) og 2 (litt vanskeligere).
Oppgave 1
Gå sammen i par eller grupper på 3-4 elever. Undersøk hva som ligger i ordet «nærmiljø». Målet er å lage en plakat som dere henger opp i klasserommet til utstilling
a) Begrepet «nærmiljø»
Kilde: https://snl.no/nærmiljø
Les ovenfor hvordan begrepet «nærmiljø» defineres i Store norske leksikon og sammenlign med hva dere tenker om begrepet.
b) Fagbegreper
Tenk over hvilke fagbegreper dere bør ta med på plakaten. Noen eksempler er:
byggevirksomhet, tagging, innbyggere, kollektivtrafikk, grøntområder, avfall, næringsvirksomhet, idrettsanlegg, svømmehall, fotballbane, butikk, kjøpesenter, enebolig, rekkehus, blokk, parkeringsplasser, friområder, skog, fortau, gang- og sykkelvei, barnehage, skole
Søk gjerne etter flere fagbegreper.
c) Førsteutkast
Lag et tankekart. I midten skriver dere «NÆRMILJØ». Så fyller dere inn stikkord, begrepsforklaringer, enkle tegninger og figurer til temaet. Dette er et førsteutkast til plakaten dere skal lage. Gjør endringer og fyll på med flere ord og skisser etter hvert som dere kommer hva som bør med.
d) Lag plakaten
Når dere har laget et godt tankekart starter dere på plakaten. Før dere begynner å fylle på med ord og tegninger, bør dere tenke over hvordan plakaten skal se ut. Hvilke bilder og tekster skal med? Hvilken overskrift vil dere bruke? Noen ganger er det flott hvis overskriften er et spørsmål som plakaten besvarer.
e) Kilder
Ha en egen plass hvor dere angir hvilke kilder dere har brukt til bilder og tekster.
I oppgave 2 kan du velge mellom to ulike vanskelighetsgrader:
a) Beskrivelse av diagrammet
Diagrammet over er et stolpediagram og det er hentet fra Statistikkbanken, og gir oss statistikk over Oslo. Beskriv hva diagrammet forteller deg. Hva viser aksene? Hva betyr fargene og hva betyr tallene over hver stolpe?
b) Største avfallsgruppe
Hvilken gruppe avfall er det mest av og hvor mange kilo ble kastet per innbygger i 2004?
c) Avfallsmengde i 2004
Hvor mange kilo kastet hver innbygger i 2004 til sammen?
d) Forandring fra 2004 til 2015
Beskriv de største forskjellene i avfallsmengder per innbygger i 2004 sammenlignet med 2015?
a) Beskrivelse av diagrammet
Beskriv hva diagrammet forteller deg.
b) Antall kilo avfall
Hvor mange kilo avfall kastet hver innbygger i 2004 til sammen?
c) Årsak til forskjellen
Hva skyldes den store forskjellen i kg restavfall fra år 2004 til år 2015?
d) Miljøvennlige reisevaner
Gå til lenken https://sortere.no/privat/info og finn ut:
- Hva er EE-avfall?
- Hva kan vi kaste i matavfall og hva skal vi ikke kaste der?
- Hvordan kan vi kvitte oss med tekstiler?
I oppgave 3 kan du velge mellom to ulike vanskelighetsgrader:
Oppgave 3 | Nivå 1
Hvordan reiser barn og ungdom i Oslo til skolen?
Her er resultatene fra en undersøkelse i klasse 9C fremstilt på to ulike måter:
| Fremkomstmiddel | Frekvens |
|---|---|
| Bil | 2 |
| Kollektivtransport | 4 |
| Til fots | 16 |
| Skolebuss | 3 |
| Sykkel | 2 |
| Annet | 2 |
a) Lag undersøkelse
Lag en undersøkelse der du undersøker klassens reisevaner til skolen. Kopier gjerne tabellen eller lag din egen. Er det noe fremkomstmiddel som bør legges til? Nesoddbåten eller classywalk?
b) Sammenlign reisevanene
Bruk resultatene fra undersøkelsen til å lage et stolpediagram hvor du sammenlikner reisevanene for 9C (i tabellen over) og det du har funnet ut om din klasse.
c) Miljøvennlige reisevaner
Beskriv og begrunn hvile reisevaner du mener er mest miljøvennlige.
d) Sammenligning av reisevaner
Tidligere har vi sett på reisevaner til barn og ungdom. Under ser du hvordan folk i Oslo reiste i perioden 1985–2015. Lag et stolpediagram hvor du sammenligner reisevaner i 1985 med 2015. Skriv noen setninger om forskjellen du ser.
| Reisemetode | 1985 | 1992 | 1998 | 2001 | 2007 | 2011 | 2015 |
| Bil | 43 | 47 | 45 | 46 | 39 | 34 | 34 |
| Kollektivtransport | 19 | 17 | 18 | 18 | 24 | 29 | 32 |
| Til fots | 31 | 28 | 28 | 30 | 30 | 31 | 28 |
| Sykkel | 2 | 6 | 6 | 4 | 4 | 5 | 7 |
| Annet | 5 | 2 | 3 | 2 | 3 | 1 | 1 |
Oppgave 3 | Nivå 2
Hvordan reiser barn og ungdom i Oslo til skolen?
Her er resultatene fra en undersøkelse i klasse 9C fremstilt på to ulike måter:
| Fremkomstmiddel | Frekvens |
|---|---|
| Bil | 2 |
| Kollektivtransport | 4 |
| Til fots | 16 |
| Skolebuss | 3 |
| Sykkel | 2 |
| Annet | 2 |
a) Lag undersøkelse
Lag en undersøkelse der du undersøker klassens reisevaner til skolen. Kopier gjerne tabellen eller lag din egen. Er det noe fremkomstmiddel som bør legges til? Nesoddbåten eller classywalk?
b) Sammenlign reisevanene
Bruk resultatene fra undersøkelsen til å lage et sektordiagram. Sektordiagram kan enkelt lages på regneark, men dette er fremgangsmåten hvis du gjør det på ark (dvs. for hånd):
- Summer alle frekvensene. I klasse 9c ble summen av alle frekvensene 29.
- Hver frekvens multipliseres med 360° og deles på summen (som du fant i punkt 1). For eksempel var det 4 som elever i 9c som tok kollektivtransport til skolen. Regnestykket blir slik:
4 ∙360⁄29 ≈ 50
Sektoren er 50°. Husk at vi må avrunde for å kunne tegne sektordiagrammet, og derfor vil det ikke bli helt nøyaktig. - Ta frem passer og gradskive. Tegn en sirkel og mål opp en sektor på 50°. Da har du laget sektoren for kollektivtransport i klasse 9c.
- Sektordiagrammet for 9c viser sektorene med prosent og ikke gradtall. Når du har målt opp hvor stor sektoren er, kan du beregne hvor stor prosentandelen for sektoren er. Da får du prosenttallene som står på sektordiagrammet. For sektoren kollektivtransport regner du slik:
50⁄630 ≈ 14
Det er 14 % som tar kollektivstransport til skolen. Også her avrunder vi til nærmeste hele prosent. - Det kan være lurt å bruke farger for å skille sektorene.
c) Reisevanene til barn og ungdom
Tidligere har vi sett på reisevaner til barn og ungdom. Under ser du hvordan folk i Oslo reiste i perioden 1985–2015. Lag et stolpediagram hvor du sammenligner reisevaner i 1985 med 2015. Skriv noen setninger om forskjellen du ser.
| Reisemetode | 1985 | 1992 | 1998 | 2001 | 2007 | 2011 | 2015 |
| Bil | 43 | 47 | 45 | 46 | 39 | 34 | 34 |
| Kollektivtransport | 19 | 17 | 18 | 18 | 24 | 29 | 32 |
| Til fots | 31 | 28 | 28 | 30 | 30 | 31 | 28 |
| Sykkel | 2 | 6 | 6 | 4 | 4 | 5 | 7 |
| Annet | 5 | 2 | 3 | 2 | 3 | 1 | 1 |
Løsningsforslag
Sliter du med å løse noen av oppgavene? Ta en titt her.
Oppgave 2 | Nivå 1
a) Beskrivelse av diagrammet
Diagrammet viser hvor mye avfall vi hadde per innbygger i Oslo i årene 2004 og 2015 fordelt på undergrupper. X-aksen viser avfall fordelt på undergrupper, mens y-aksen viser hvor mye avfall det er målt i kg. De blå stolpene viser avfallsmengder for år 2004 og de røde stolpene viser avfallsmengder for år 2015. Tallene over hver stolpe angir antall kg avfall per innbygger for den avfallsgruppen. Vi ser at det var mest «restavfall» og minst «farlig avfall»
b) Største avfallsgruppe
Det er mest restavfall og i 2004 ble det kastet 244 kg restavfall per innbygger.
c) Avfallsmengde i 2004
I år 2004 ble det kastet 403 kg avfall per innbygger i Oslo.
d) Forandring fra 2004 til 2015
De størst forskjellene når vi sammenligner år 2004 med år 2015 er at antall kilo restavfall er redusert med ca. 92 kilo fra år 2004 til år 2015. Fra år 2004 har vi ingen tall for matavfall og plastavfall. Det skyldes at dette ble kastet i restavfallet og ikke sortert i grønne og blå poser, slik som i 2015. Det ble også kastet mer papir og papp i 2004 enn i 2015. Det kan blant annet skyldes at salget av papiraviser gikk kraftig ned fra 2004 til 2015.
Oppgave 2 | Nivå 2
a) Beskrivelse av diagrammet
Diagrammet viser hvor mye avfall vi hadde per innbygger i Oslo i årene 2004 og 2015 fordelt på undergrupper. De blå stolpene viser avfallsmengder for år 2004 og de røde stolpene viser avfallsmengder for år 2015. Vi ser at det var mest «restavfall» og minst «farlig avfall»
b) Antall kilo avfall
I år 2004 ble det kastet 403 kg avfall per innbygger i Oslo.
c) Årsak til forskjellen
De størst forskjellene når vi sammenligner år 2004 med år 2015 er at antall kilo restavfall er redusert med ca. 92 kilo fra år 2004 til år 2015. Fra år 2004 har vi ingen tall for matavfall og plastavfall. Det skyldes at dette ble kastet i restavfallet og ikke sortert i grønne og blå poser, slik som i 2015. Det ble også kastet mer papir og papp i 2004 enn i 2015. Det kan blant annet skyldes at salget av papiraviser gikk kraftig ned fra 2004 til 2015.
d) Miljøvennlige reisevaner
- EE-avfall er produkter som har gått på strøm eller batterier.
- Dette skal i matavfall: Skall, skrell, skrotter, grut, teposer, husholdningspapir, bein og matrester generelt. Dette skal ikke i matavfall: blomster og potteplanter, hageavfall, kattesand, bleier eller matavfall med emballasje.
- Tekstiler skal legges i plastposer som knytes igjen og leveres ved innsamlingspunkter (ofte en container med luke) eller gjenbruksstasjoner.