Øvingsoppgaver i samfunnsfag

Nærmiljøet

Oppgavesettet inneholder en felles oppgave (oppgave 1), og en oppgave med 2 vanskelighetsgrader: 1 (lettest) og 2 (litt vanskeligere).

Oppgave 1

Gå sammen i par eller grupper på 3-4 elever. Undersøk hva som ligger i ordet «nærmiljø». Målet er å lage en plakat som dere henger opp i klasserommet til utstilling

a) Begrepet «nærmiljø»

Kilde: https://snl.no/nærmiljø

Kilde: https://snl.no/nærmiljø

Les ovenfor hvordan begrepet «nærmiljø» defineres i Store norske leksikon og sammenlign med hva dere tenker om begrepet.

b) Fagbegreper

Tenk over hvilke fagbegreper dere bør ta med på plakaten. Noen eksempler er:

byggevirksomhet, tagging, innbyggere, kollektivtrafikk, grøntområder, avfall, næringsvirksomhet, idrettsanlegg, svømmehall, fotballbane, butikk, kjøpesenter, enebolig, rekkehus, blokk, parkeringsplasser, friområder, skog, fortau, gang- og sykkelvei, barnehage, skole

Søk gjerne etter flere fagbegreper.

c) Førsteutkast

Tankekart
 
Lag et tankekart. I midten skriver dere «NÆRMILJØ». Så fyller dere inn stikkord, begrepsforklaringer, enkle tegninger og figurer til temaet. Dette er et førsteutkast til plakaten dere skal lage. Gjør endringer og fyll på med flere ord og skisser etter hvert som dere kommer hva som bør med.

d) Lag plakaten

saks
 
Når dere har laget et godt tankekart starter dere på plakaten. Før dere begynner å fylle på med ord og tegninger, bør dere tenke over hvordan plakaten skal se ut. Hvilke bilder og tekster skal med? Hvilken overskrift vil dere bruke? Noen ganger er det flott hvis overskriften er et spørsmål som plakaten besvarer.

e) Kilder

Ha en egen plass hvor dere angir hvilke kilder dere har brukt til bilder og tekster.

I oppgave 2 kan du velge mellom to ulike vanskelighetsgrader:

   eller   

Oppgave 2 | Nivå 1


Kilde: Oslo kommune statistikkbanken

a) Beskrivelse av diagrammet

Diagrammet over er et stolpediagram og det er hentet fra Statistikkbanken, og gir oss statistikk over Oslo. Beskriv hva diagrammet forteller deg. Hva viser aksene? Hva betyr fargene og hva betyr tallene over hver stolpe?

b) Største avfallsgruppe

Hvilken gruppe avfall er det mest av og hvor mange kilo ble kastet per innbygger i 2004?

c) Avfallsmengde i 2004

Hvor mange kilo kastet hver innbygger i 2004 til sammen?

d) Forandring fra 2004 til 2015

Beskriv de største forskjellene i avfallsmengder per innbygger i 2004 sammenlignet med 2015?

Oppgave 2 | Nivå 2


Kilde: Oslo kommune statistikkbanken

a) Beskrivelse av diagrammet

Beskriv hva diagrammet forteller deg.

b) Antall kilo avfall

Hvor mange kilo avfall kastet hver innbygger i 2004 til sammen?

c) Årsak til forskjellen

Hva skyldes den store forskjellen i kg restavfall fra år 2004 til år 2015?

d) Miljøvennlige reisevaner

Gå til lenken https://sortere.no/privat/info og finn ut:

  1. Hva er EE-avfall?
  2. Hva kan vi kaste i matavfall og hva skal vi ikke kaste der?
  3. Hvordan kan vi kvitte oss med tekstiler?

I oppgave 3 kan du velge mellom to ulike vanskelighetsgrader:

   eller   

Oppgave 3 | Nivå 1

Hvordan reiser barn og ungdom i Oslo til skolen?

Her er resultatene fra en undersøkelse i klasse 9C fremstilt på to ulike måter:

FremkomstmiddelFrekvens
Bil2
Kollektivtransport4
Til fots16
Skolebuss3
Sykkel2
Annet2

a) Lag undersøkelse

Lag en undersøkelse der du undersøker klassens reisevaner til skolen. Kopier gjerne tabellen eller lag din egen. Er det noe fremkomstmiddel som bør legges til? Nesoddbåten eller classywalk?

b) Sammenlign reisevanene

Bruk resultatene fra undersøkelsen til å lage et stolpediagram hvor du sammenlikner reisevanene for 9C (i tabellen over) og det du har funnet ut om din klasse.

c) Miljøvennlige reisevaner

Beskriv og begrunn hvile reisevaner du mener er mest miljøvennlige.

d) Sammenligning av reisevaner

Tidligere har vi sett på reisevaner til barn og ungdom. Under ser du hvordan folk i Oslo reiste i perioden 1985–2015. Lag et stolpediagram hvor du sammenligner reisevaner i 1985 med 2015. Skriv noen setninger om forskjellen du ser.

Reisemetode 1985 1992 1998 2001 2007 2011 2015
Bil 43 47 45 46 39 34 34
Kollektivtransport 19 17 18 18 24 29 32
Til fots 31 28 28 30 30 31 28
Sykkel 2 6 6 4 4 5 7
Annet 5 2 3 2 3 1 1

Kilde: Oslo kommune statistikkbanken

Oppgave 3 | Nivå 2

Hvordan reiser barn og ungdom i Oslo til skolen?

Her er resultatene fra en undersøkelse i klasse 9C fremstilt på to ulike måter:

FremkomstmiddelFrekvens
Bil2
Kollektivtransport4
Til fots16
Skolebuss3
Sykkel2
Annet2

a) Lag undersøkelse

Lag en undersøkelse der du undersøker klassens reisevaner til skolen. Kopier gjerne tabellen eller lag din egen. Er det noe fremkomstmiddel som bør legges til? Nesoddbåten eller classywalk?

b) Sammenlign reisevanene

Bruk resultatene fra undersøkelsen til å lage et sektordiagram. Sektordiagram kan enkelt lages på regneark, men dette er fremgangsmåten hvis du gjør det på ark (dvs. for hånd):

  1. Summer alle frekvensene. I klasse 9c ble summen av alle frekvensene 29.
  2. Hver frekvens multipliseres med 360° og deles på summen (som du fant i punkt 1). For eksempel var det 4 som elever i 9c som tok kollektivtransport til skolen. Regnestykket blir slik:
    4 ∙36029 ≈ 50
    Sektoren er 50°. Husk at vi må avrunde for å kunne tegne sektordiagrammet, og derfor vil det ikke bli helt nøyaktig.
  3. Ta frem passer og gradskive. Tegn en sirkel og mål opp en sektor på 50°. Da har du laget sektoren for kollektivtransport i klasse 9c.
  4. Sektordiagrammet for 9c viser sektorene med prosent og ikke gradtall. Når du har målt opp hvor stor sektoren er, kan du beregne hvor stor prosentandelen for sektoren er. Da får du prosenttallene som står på sektordiagrammet. For sektoren kollektivtransport regner du slik:
    50630 ≈ 14
    Det er 14 % som tar kollektivstransport til skolen. Også her avrunder vi til nærmeste hele prosent.
  5. Det kan være lurt å bruke farger for å skille sektorene.

c) Reisevanene til barn og ungdom

Tidligere har vi sett på reisevaner til barn og ungdom. Under ser du hvordan folk i Oslo reiste i perioden 1985–2015. Lag et stolpediagram hvor du sammenligner reisevaner i 1985 med 2015. Skriv noen setninger om forskjellen du ser.

Reisemetode 1985 1992 1998 2001 2007 2011 2015
Bil 43 47 45 46 39 34 34
Kollektivtransport 19 17 18 18 24 29 32
Til fots 31 28 28 30 30 31 28
Sykkel 2 6 6 4 4 5 7
Annet 5 2 3 2 3 1 1

Kilde: Oslo kommune statistikkbanken

Løsningsforslag

Sliter du med å løse noen av oppgavene? Ta en titt her.

Oppgave 2 | Nivå 1

a) Beskrivelse av diagrammet

Diagrammet viser hvor mye avfall vi hadde per innbygger i Oslo i årene 2004 og 2015 fordelt på undergrupper. X-aksen viser avfall fordelt på undergrupper, mens y-aksen viser hvor mye avfall det er målt i kg. De blå stolpene viser avfallsmengder for år 2004 og de røde stolpene viser avfallsmengder for år 2015. Tallene over hver stolpe angir antall kg avfall per innbygger for den avfallsgruppen. Vi ser at det var mest «restavfall» og minst «farlig avfall»

b) Største avfallsgruppe

Det er mest restavfall og i 2004 ble det kastet 244 kg restavfall per innbygger.

c) Avfallsmengde i 2004

I år 2004 ble det kastet 403 kg avfall per innbygger i Oslo.

d) Forandring fra 2004 til 2015

De størst forskjellene når vi sammenligner år 2004 med år 2015 er at antall kilo restavfall er redusert med ca. 92 kilo fra år 2004 til år 2015. Fra år 2004 har vi ingen tall for matavfall og plastavfall. Det skyldes at dette ble kastet i restavfallet og ikke sortert i grønne og blå poser, slik som i 2015. Det ble også kastet mer papir og papp i 2004 enn i 2015. Det kan blant annet skyldes at salget av papiraviser gikk kraftig ned fra 2004 til 2015.

Oppgave 2 | Nivå 2

a) Beskrivelse av diagrammet

Diagrammet viser hvor mye avfall vi hadde per innbygger i Oslo i årene 2004 og 2015 fordelt på undergrupper. De blå stolpene viser avfallsmengder for år 2004 og de røde stolpene viser avfallsmengder for år 2015. Vi ser at det var mest «restavfall» og minst «farlig avfall»

b) Antall kilo avfall

I år 2004 ble det kastet 403 kg avfall per innbygger i Oslo.

c) Årsak til forskjellen

De størst forskjellene når vi sammenligner år 2004 med år 2015 er at antall kilo restavfall er redusert med ca. 92 kilo fra år 2004 til år 2015. Fra år 2004 har vi ingen tall for matavfall og plastavfall. Det skyldes at dette ble kastet i restavfallet og ikke sortert i grønne og blå poser, slik som i 2015. Det ble også kastet mer papir og papp i 2004 enn i 2015. Det kan blant annet skyldes at salget av papiraviser gikk kraftig ned fra 2004 til 2015.

d) Miljøvennlige reisevaner

  1. EE-avfall er produkter som har gått på strøm eller batterier.
  2. Dette skal i matavfall: Skall, skrell, skrotter, grut, teposer, husholdningspapir, bein og matrester generelt. Dette skal ikke i matavfall: blomster og potteplanter, hageavfall, kattesand, bleier eller matavfall med emballasje.
  3. Tekstiler skal legges i plastposer som knytes igjen og leveres ved innsamlingspunkter (ofte en container med luke) eller gjenbruksstasjoner.